Statsbudsjettet 2027

Utvidelse av aksjesparekontoordningen 

Finansdepartementet foreslår å utvide aksjesparekontoordningen fra og med inntektsåret 2027 til også å omfatte ikke-børsnoterte verdipapirer, herunder aksjer og egenkapitalbevis handlet på en multilateral handelsfasilitet (MHF). En MHF er en handelsplass for finansielle instrumenter med mindre omfattende regelverk enn børser og andre regulerte markeder. Forslaget innebærer blant annet at aksjer notert på Euronext Growth Oslo vil kunne inngå i aksjesparekontoordningen.

Gjeldende rett

For personlige skattepliktige er utgangspunktet at aksjeinntekter skattlegges etter aksjonærmodellen, ved at utbytter og realiserte gevinster på aksjer som overstiger et beregnet skjermingsfradrag utgjør skattepliktig inntekt. Aksjesparekontoordningen innebærer et unntak fra dette utgangspunktet ved at personlige skattepliktige kan kjøpe og selge kvalifiserende investeringer innenfor kontoen på tilsvarende skattevilkår som for selskaper, herunder uten løpende gevinstbeskatning. Beskatning skjer først når det tas ut midler utover innskutt beløp og eventuell ubenyttet skjerming. Ordningen er i dag i hovedsak begrenset til børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i EØS, i tillegg til andeler i aksjefond innenfor EØS. 

Et mer fleksibelt investeringsverktøy 

Departementets forslag innebærer at aksjer notert på en MHF, blant annet Euronext Growth Oslo, vil kunne omfattes av aksjesparekontoordningen. Euronext Growth Oslo er en markedsplass særlig rettet mot mindre og vekstorienterte selskaper som ønsker tilgang til kapitalmarkedet, men som er underlagt mindre omfattende krav til blant annet opptak, informasjonsgivning og løpende rapportering enn selskaper notert på regulerte markeder.

Som følge av det mindre omfattende regelverket som gjelder for MHF-er, vil investeringer på en MHF ofte kunne være forbundet med høyere risiko og lavere likviditet enn investeringer i selskaper notert på regulerte markeder. Departementet fremhever likevel at et sentralt formål med forslaget er å utvide privatpersoners investeringsmuligheter og samtidig bidra til at mindre og yngre selskaper får tilgang til en bredere investorbase og bedre kapitaltilgang. Det presiseres at den forhøyede risikoen som kan være forbundet med investeringer på MHF ikke bør være til hinder for utvidelsen, og at hensynet til investor- og forbrukervern isteden bør ivaretas gjennom den øvrige reguleringen av finansmarkedene.

Departementet nevner for øvrig at det vurderes hvorvidt aksjesparekonto på et senere tidspunkt også bør utvides til andre investeringstyper, blant annet obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond. 

Ingen skattefri overgang for eksisterende investeringer

Utvidelsen av aksjesparekontoordningen vil først og fremst få betydning for nye investeringer fra og med inntektsåret 2027. Forslaget inneholder ingen overgangsordning uten skattemessige konsekvenser for skattepliktige som allerede eier aksjer på MHF. En overføring til aksjesparekonto vil dermed som utgangspunkt måtte gjennomføres ved realisasjon og reinvestering, slik at eventuell latent gevinst utløser beskatning etter de alminnelige reglene om gevinst på aksjer.

Tilsvarende som for børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis, kan også aksjer og egenkapitalbevis på MHF bli stående på aksjesparekonto etter en eventuell statusendring, så fremt kravene til å stå på aksjesparekonto var oppfylt på investeringstidspunktet.

Enkelte endringer i rapportering og verdsettelse

Regjeringens forslag om utvidelse innebærer også enkelte praktiske tilpasninger for rapportering og verdsettelse. For norske, ikke-børsnoterte aksjer på aksjesparekonto skal tilbyderen ikke rapportere formuesverdien til Skatteetaten. For aksjer der formuesverdien kan fastsettes på grunnlag av opplysninger som allerede er tilgjengelige for Skatteetaten, vil formuesverdien være forhåndsutfylt i skattemeldingen. For øvrige aksjer vil aksjonæren motta opplysninger om formuesverdien fra Skatteetaten etter at selskapets skattemelding er levert, og oppfordres til å korrigere skattemeldingen. Dersom aksjonæren ikke foretar slik korrigering, kan Skatteetaten korrigere skattemeldingen gjennom et endringsvedtak.

For utenlandske, ikke-børsnoterte aksjer vil tilbyderen av aksjesparekonto ha ansvar for å rapportere formuesverdien til Skatteetaten basert på antatt salgsverdi. Rapporteringsfristen er 10. februar i skattefastsettingsåret. Etter den ordinære rapporteringsfristen vil ansvaret for eventuelle oppdateringer og korrigeringer i utgangspunktet ligge hos Skatteetaten.

Det gjenstår å se i hvilken grad tilbyderne vil nå å gjøre de nødvendige systemtilpasningene innen 1. januar 2027. 

Det legges i tillegg opp til at verdipapirer på MHF skal kunne overføres mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning. Ved slike overføringer, og ved inn- og uttak av MHF-verdipapirer, skal siste kjente kursverdi legges til grunn.

Ikrafttredelse 

Utvidelsen av aksjesparekontoordningen er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret 2027 og antas å ikke få provenyvirkninger.

Kontaktpersoner: Regine Mo, Jan Erik Greni, Thor Leegaard.

Endring i reglene om skatteplikt og fradragsrett for bolig og fritidsbolig mottatt ved arv eller gave

Det foreslås at ved realisasjon av bolig og fritidsbolig ervervet ved arv eller gave, skal det ikke være skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap dersom eiendommen realiseres innen ett år etter arve - eller gavetidspunktet. 

En arving eller gavemottaker får i dag oppskrevet / oppjustert inngangsverdien til eiendommens antatte markedsverdi på arv- eller gavetidspunktet, dersom arvelater/giver kunne ha solgt skattefritt. Ved et senere salg kan man i dag argumentere for fradragsrett knyttet til salgsomkostninger, men også for tap dersom markedsverdien har sunket siden arv- eller gavetidspunktet. 

Det hevdes at reglene har ført til utfordringer for Skatteetaten fordi:

• markedsverdien på overføringstidspunktet må fastsettes

• skattemyndighetene og skattytere er uenige om riktig verdi

• det kan oppstå tvister i saker hvor det kreves tapsfradrag kort tid etter arv eller gave,

• i enkelte tilfeller kan åpne for at det kreves tapsfradrag som reelt sett ikke ville vært tilgjengelig for arvelater eller giver.

Forslaget endrer ikke dagens regler dersom eiendommen beholdes i mer enn ett år etter arv eller gave. I slike tilfeller gjelder fortsatt regler om oppskrivning til antatt salgsverdi på arv- eller gavetidspunktet (diskontinuitet) og beregning av gevinst eller tap ved senere salg ut fra denne inngangsverdien.

Endringene er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2027.

Forslaget er ment å være en forenkling for salg som skjer innen ett år etter overføringen, men må sies å være en innstramming av gjeldende regler. Dersom man får en takst for en arvet bolig på dødsfallstidspunktet, men ikke oppnår en slik pris for eiendommen etter en stund i markedet, kan man likevel, for å kunne få fradrag for et slikt tap, vente med å selge boligen til ett år etter dødsfallstidspunktet.

Regjeringen foreslår for øvrig å videreføre beløpsgrensen for redusert formuesverdsettelse av primærbolig på 14 millioner kroner og innslagspunktet for trinn 2 i formuesskatten (1,1 %) uendret nominelt. Fordi grensene ikke justeres for prisvekst, innebærer dette i praksis en skjerpelse av boligbeskatningen.

Kontaktperson: Miriam Kvitvik og Tonje Norvall.

Skattefunn-ordningen strammes inn

Fra 2027 foreslås flere innstramminger i Skattefunn-ordningen, blant annet at fradragsrett først vil foreligge etter prosjektgodkjenning og en samlet fradragsramme for konsern. Endringene vil særlig kreve tidligere planlegging og bedre samordning i konsern.

Skattefunn strammes inn fra 2027

Regjeringen foreslår flere endringer i Skattefunn-ordningen med virkning fra og med inntektsåret 2027. Formålet er å redusere misbruk og styrke kontrollen, samtidig som ordningen fortsatt skal være en enkel og tilgjengelig finansieringsmulighet for forskning og utvikling i næringslivet. Lovforslagene er i all hovedsak i tråd med høringsnotatet fra april 2026.

De viktigste endringene

• Garantifristen oppheves, og fradragsretten skal først gjelde for kostnader som pådras etter at prosjektet er godkjent av Forskningsrådet. Fradragsrammen reduseres forholdsmessig i prosjektets oppstarts- og avslutningsår.

• Fradragsrammen på 25 millioner kroner skal gjelde samlet for konsernet, i stedet for per selskap. Dette er den klart største økonomiske innstrammingen og anslås å øke provenyet med om lag 130 millioner kroner årlig når overgangsperioden er utløpt.

• Den geografiske begrensningen utvides til alle FoU-kostnader fra foretak i land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. I dag gjelder begrensningen bare kjøp av FoU-tjenester.

• Forskriftshjemmelen for deling av taushetsbelagte opplysninger mellom Forskningsrådet og skattemyndighetene utvides, begrunnet med at kontrollen skal bli mer kunnskaps- og risikobasert.

Overgangsregler og forskriftsendringer

For konsernrammen har departementet valgt den mest lempelige av de to overgangsløsningene som ble sendt på høring. Den nye konsernrammen skal ikke gjelde for prosjekter som er godkjent før 1. januar 2027. Slike prosjekter følger i hovedsak dagens regler, mens prosjekter godkjent fra og med 1. januar 2027 omfattes av den nye samlede rammen.

Departementet vil også følge opp forskriftsforslag om opplysninger om prosjektpersonell, styregodkjent finansieringsplan og utvidet dokumentasjonsplikt for kostnader til nærstående. Avkortningsregelen for inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter skal samtidig oppheves.

Hva betyr dette i praksis?

Tidspunktet for søknad og prosjektoppstart blir viktigere enn i dag. Det gis bare fradrag for kostnader som pådras etter Forskningsrådets godkjenning, og fradragsrammen avkortes i prosjektets oppstarts- og avslutningsår. Et prosjekt som godkjennes for eksempel 1. desember, vil få en ramme på om lag 2,1 millioner kroner (25 millioner kroner *1/12) i godkjenningsåret. Foretak med vesentlige oppstartskostnader bør derfor planlegge søknad, godkjenning og kostnadspådrag i sammenheng.

Ved flere samtidige prosjekter gjelder både en ramme for hvert prosjekt og en samlet ramme for støttemottakeren. Flere prosjekter gir ikke flere fradragsrammer, og foretaket bør følge kostnadsutviklingen og fordelingen mellom prosjektene løpende.

For konsern innføres en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner for prosjekter godkjent fra    1. januar 2027. Ved overskridelse fordeles rammen forholdsmessig mellom selskapene, noe som krever koordinering i konsernet.

Konsernrammen gjelder ikke prosjekter godkjent før 1. januar 2027. Eldre prosjekter følger dagens regler, mens nyere prosjekter omfattes av den nye rammen. I overgangsperioden kan konsernets samlede fradragsgrunnlag derfor overstige 25 millioner kroner. Dette kan gi kompliserte vurderinger.

Den geografiske begrensningen utvides til alle kostnader i Skattefunn-prosjektet. Foretak som benytter leverandører hjemmehørende i slike land bør vurdere hvilke konsekvenser dette får for fradragsgrunnlaget.

Samlet gjør endringene et allerede detaljert regelverk mer krevende å praktisere. God planlegging blir derfor avgjørende. Dette for å sikre at prosjektene innrettes riktig og at fradragsrett ikke går tapt.

Kontaktperson: Kim Andre Frøynes.

Skattemessig innbetalt kapital 

Regjeringen har tidligere omtalt og hatt på høring forslag til fremtidige endringer i reglene om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Opprinnelig var det foreslått at de nye reglene skulle tre i kraft fra 1. januar 2027.

Forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital er fortsatt til vurdering i departementet. Det foreslås derfor ikke endringer med virkning fra 1. januar 2027, slik det ble lagt opp til i høringsnotatet.  

 
Hovedalternativene som ble foreslått var at skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital følger dagens regler, men begrenses til kostprisen på aksjer, eller at man kan få tilbakebetalt kostprisen på aksjene skattefritt. Det alternativet er en ny modell, som vil gjøre at det ikke lenger er nødvendig å følge innbetalt kapital på aksjer. 

Uansett er det all mulig grunn til å få oversikt over innbetalt kapital så raskt som mulig. Vi forventer endringer på dette området, og det er ikke usannsynlig at de kommer snart.

Kontaktperson: Ole Jacob Angermo.

Endringer i suppleringsskattereglene – innføring av fire «nye» Safe Harbours

Finansdepartementet foreslår endringer i suppleringsskattereglene for å harmonisere de norske reglene med OECDs administrative veiledninger av henholdsvis 5. januar og 18. mai 2026.  

Forslaget innebærer i hovedsak innføring av fire nye, permanente Safe Harbour-regler. Samtidig foreslås det å forlenge tidsperioden for bruk av midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land-rapportering med ett år, til regnskapsår som starter senest 31. desember 2027. Terskelen for beregnet effektiv skattesats for regnskapsår som starter i 2027 er foreslått til minimum 17 prosent.

De fire nye Safe Harbour-reglene er:

• forenklet effektiv skattesats-Safe Harbour

• substansbasert skatteinsentiv-Safe Harbour

• sidestilt regelverk-Safe Harbour

• øverste morselskap-Safe Harbour

I motsetning til store deler av dagens Safe Harbour-regelverk, er utgangspunktet for de nye Safe Harbour-reglene at de er ment å være permanente.

Forenklet effektiv skattesats-Safe Harbour

Den forenklede effektive skattesats-Safe Harbour vil trolig være den mest praktiske for norske selskap og konsern. Regelen bygger på samme prinsipp som dagens midlertidige land-for-land-Safe Harbour, men med enkelte viktige forskjeller:

• regelen er permanent

• utgangspunktet for beregningen er aggregerte regnskapstall, ikke tall fra land-for-land-rapporteringen.

• det benyttes en fast terskel på 15 prosent effektiv skatt for alle regnskapsår

• beregningen krever flere justeringer enn dagens midlertidige ordning fra utgangspunktene. OECD skiller her mellom obligatoriske justeringer, bransjejusteringer, betingede justeringer og valgfrie justeringer

Videre er det ikke lenger en «once out, always out»-tilnærming. Dersom en jurisdiksjon ikke oppfyller vilkårene ett år, utelukkes den ikke permanent. Forenklingen kan brukes igjen i senere år hvis vilkårene da er oppfylt, forutsatt at det ikke har vært beregnet suppleringsskatt de to foregående årene.

Substansbasert skatteinsentiv-Safe Harbour

Et konsern kan sette suppleringsskatten til null i den grad suppleringsskatten utløses som følge av bruk av kvalifiserte skatteinsentiver. Regelen skjermer dermed suppleringsskatt som alene følger av slike insentivordninger, forutsatt at de oppfyller nærmere bestemte krav. I tilfeller hvor suppleringsskatten bare delvis skyldes bruk av substansbaserte skatteinsentiver vil den bli redusert, men ikke fjernet helt.

Sidestilt regelverk-Safe Harbour

Sidestilt regelverk Safe-Harbour kan benyttes dersom øverste morselskap i konsernet er hjemmehørende i en jurisdiksjon med et kvalifisert sidestilt regelverk. Dette innebærer bl.a. at det nasjonale skattesystemet må ha en lovbestemt nominell selskapsskattesats på minst 20 prosent, og at det globale skattesystemet må gjelde for samtlige hjemmehørende selskap og deres inntekter fra utenlandske selskap. Denne Safe Harbour-varianten ble innført som følge av USAs krav om endringer i modellregelverket. USA har valgt å ikke implementere pilar 2, og har tidligere truet med gjengjeldelsestiltak overfor jurisdiksjoner som innførte skatteinkluderingsregelen. Etter at G7‑landene i juni 2025 ble enige om å sidestille deler av den amerikanske skattelovgivningen med pilar 2, ble disse truslene trukket tilbake. I etterkant har Inclusive Framewrok forhandlet frem en løsning som åpner for unntak for et sidestilt regelverk, som ble presentert i januar-veiledningen.

Velger konsernet å benytte denne Safe Harbour-regelen, settes suppleringsskatten til null for:

• skatteinkluderingsregelen (IIR)

• skattefordelingsregelen (UTPR)

Per i dag er det kun USA som anses å ha et kvalifisert sidestilt regelverk. Det er viktig å merke seg at det fortsatt kan ilegges suppleringsskatt etter kvalifiserende nasjonale suppleringsskatteregler (QDMTT).

Øverste morselskap-Safe Harbour

Denne Safe Harbour-regelen gjelder kun for konsern hvor øverste morselskap er lokalisert i en jurisdiksjon med et kvalifiserende nasjonalt skattesystem, slik dette defineres nærmere av OECD. Ordningen:

• gjelder kun for konsernenheter i den aktuelle jurisdiksjonen

• skjermer bare mot bruk av skattefordelingsregelen (UTPR)

Det kan fortsatt ilegges:

• kvalifiserende nasjonal suppleringsskatt (QDMTT)

• suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen (IIR)

på eventuell underbeskattet inntekt selv om vilkårene for denne Safe Harbour-regelen er oppfylt.

Per i dag er ingen jurisdiksjoner definert som kvalifiserte. OECD vil løpende publisere en liste over jurisdiksjoner som anses kvalifisert under denne Safe Harbour-regelen.

Ikrafttredelse

De foreslåtte endringene i suppleringsskatteloven er foreslått å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2026 for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. Reglene vil dermed først få betydning ved rapporteringen av global minimumsskatt for inntektsåret 2026, med frist i utløpet av mars 2027 (eventuelt utløpet av juni 2027 for konsern i overgangsår) for konsern med regnskapsår som avsluttes i desember. 

Kontaktpersoner: Camilla Fingarsen og Perry Sebastian Breesth.

Lavere beskatning ved privat bruk av bil i arbeidsforhold

Regjeringen foreslår en betydelig omlegging av firmabilbeskatningen. Hensikten er å erstatte dagens regler med en ny modell som skal reflektere de reelle kostnadene ved privat bruk av arbeidsgivers bil. Det er beregnet et provenytap på ca. 325 millioner. 

Målet er å få en mer treffsikker og teknologinøytral beskatning, samtidig som regelverket fortsatt skal være enkelt å administrere. 

Beregningsmodellen skal nå bestå av to komponenter, en bilpris- og en kostnadskomponent. 

Bilpriskomponenten

Den skattepliktige fordelen fastsettes som 20 % av bilens listepris som ny. 

Reduksjonsreglene om verdsettelse videreføres. Det innebærer at dersom bilen er eldre enn tre år eller yrkeskjøringen overstiger 40 000 km skal den verdsettes til 75 % av listepris. For tilfellet av at begge vilkår er oppfylt verdsettes bilen til 56,25 % av listeprisen. 

Kostnadskomponenten

Dette er et fast årlig tillegg som vil variere etter drivlinje på den enkelte firmabil.

• Kostnadstilleggene er foreslått satt til:

• EL-bil: 16 200

• Bensin: 39 700

• Diesel: 28 100

• Ladbar hybrid: 22 400

Regelen om skattefri sporadisk privat bruk inntil 10 dager eller 1 000 km per år nevnes ikke i forslaget og de videreføres dermed. Det samme gjelder reglene om fastsettelse av skattepliktig fordel for biler som ikke omfattes av sjablonreglene.

Endringene foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2027. Det antas at den foreslåtte endringen av firmabeskatning vil være til gunst for den ansatte. 

Trygdeavgift og personfradrag

Regjeringen foreslår nedsatt trygdeavgift og økt personfradrag. Disse endringene vil føre til lavere skatt for visse inntektsgrupper. 

Trygdeavgift betales av alle som mottar lønn, pensjon eller trygd. Dersom inntekten er lavere enn kr 99 650, betales det ikke trygdeavgift. Dagens sats for lønnsinntekt er 7,6 %. Regjeringen foreslår at satsen senkes til 7,4 %. Endringen kan ses som en oppfølging av skattekommisjonens forslag om lavere trygdeavgift, med den hensikt å gi skattelettelser på arbeidsinntekt. 

I samme retning drar forslaget om økt personfradrag. Det er foreslått at fradraget økes med 4,9 % til 120 180 kroner. Dette gir en skattelette på kr 250 for de som har høy nok inntekt til å nyttiggjøre seg hele fradraget.

Kontaktperson: Håkon Rakkenes.

Grunnrenteskatt på havbruk – avgift på oppdrettsfisk – prisjustering av satsen for 2027

Avgift på oppdrettsfisk (produksjonsavgift) ble innført i 2021. For 2026 er avgiftssatsen kr. 0,985 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.

For 2027 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen til kr. 1,01 per kg.

Havbruk – gjennomføring av tildelingsrunde av ny produksjonskapasitet høsten 2026 

Dagens system for regulering av produksjonskapasiteten i oppdrett av laks og regnbueørret gir adgang til kapasitetsjustering på bakgrunn av miljøsituasjonen i de ulike produksjonsområdene. 

I forbindelse med behandling av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden har et bredt stortingsflertall sagt seg enig i en rekke prinsipper for fremtidig havbruksregulering. 

I påvente av nye reguleringer videreføres eksisterende ordning. Regjeringen vil basert på miljøvurderingene i 2024 og 2025 gjennomføre en tildelingsrunde av ny produksjonskapasitet høsten 2026.

Prisrådet for havbruk (normprisrådet) og fastsetting av normpriser – avvikling foreslås utsatt til 2028

Prisrådet for havbruk (normprisrådet) skal fastsette normpriser på laks, ørret og regnbueørret som brukes når grunnrenteskatten for havbruk beregnes. 

I juni 2026 vedtok Stortinget å be regjeringen legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og normprisrådet med virkning fra og med inntektsåret 2027.

Regjeringen viser til at Stortingets vedtak ikke angir hvordan inntektsfastsettingen i grunnrenteskatten skal være etter avvikling av normprisrådet. For å unngå at grunnrenteskatten uthules, etterlevelseskostnadene øker og forutsigbarheten avtar, mener regjeringen det er nødvendig at normprisrådet videreføres for inntektsåret 2027. Regjeringen tar sikte på å sende et forslag på høring våren 2027 slik at en nærmere vurdering og forslag kan legges frem i statsbudsjettet for 2028.

Avgift på tapt fisk – fortsatt under utredning

Regjeringen har tidligere varslet at det arbeides med å utrede en avgift på tapt fisk, med tanke på innføring av en avgift fra 1. januar 2027.

Det varsles nå om at utredningsarbeidet krever mer tid. Det foreslås derfor ikke å innføre en avgift på tapt fisk fra 1. januar 2027. Et eventuelt forslag til avgift vil bli sendt på høring.

Grunnrenteskatt på havbruk - avgrensning i fratrekk for produksjonsavgift

Finansdepartementet sendte 15. oktober 2025 på høring et forslag om å avgrense fradraget for avgift på oppdrettsfisk (produksjonsavgift) i grunnrenteskatten på havbruk, slik at fradragsretten begrenses til de samme tillatelsene som omfattes av grunnrenteskatten. 

Regjeringen fastholder forslaget om å avgrense fratrekksretten i grunnrenteskatten for havbruk til å gjelde de samme tillatelsene som er grunnrenteskattepliktige. Avgift på tillatelser til særlige formål, som ikke er grunnrenteskattepliktige, vil komme til fradrag i alminnelig inntekt, etter de alminnelige fradragsreglene.

Det foreslås at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2027.

Kontaktperson: Pedro S. Leite.

Merverdiavgift – få endringer

Regjeringen foreslår ingen generelle endringer i merverdiavgiftssystemet i statsbudsjettet for 2027. De gjeldende satsene videreføres uendret (25 %, 15 % og 12 %).

Det er likevel foreslått enkelte endringer:

• Elbiler

  Omsetning og leasing av elbiler er i dag fritatt for merverdiavgift for den delen av vederlaget som er inntil 300 000 kroner. I tråd med tidligere varsler foreslår regjeringen å redusere denne beløpsgrensen til 150 000 kroner fra 2027.

Det legges samtidig opp til at fritaket for merverdiavgift ved omsetning og leasing av elbiler avvikles helt fra og med 2028.

• Postsendinger til mottakere utenfor merverdiavgiftsområdet

  Regjeringen foreslår å utvide fritaket for merverdiavgift på postsendinger til mottakere utenfor merverdiavgiftsområdet, når destinasjon og mottaker kan dokumenteres ved kjøp av transporttjenesten. Frimerker og andre frankeringsmidler skal fortsatt være merverdiavgiftspliktige.

Kompensasjon av merverdiavgift – endrede frister

Etter dagens regler gjelder det korte frister for å kreve og endre merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og kompensasjonsberettigede private og ideelle virksomheter. Krav må normalt fremmes innen ett år etter utløpet av kompensasjonsperioden, og adgangen til å korrigere tidligere krav er begrenset. I tillegg gjelder særskilte regler om årsoppgaver i sjette periode, og forvaltningsreglene følger ikke fullt ut de alminnelige reglene i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven.

Finansdepartementet foreslår i budsjettet for 2027 vesentlig lengre frister for å kreve og endre merverdiavgiftskompensasjon. Etter forslaget utvides fristen for å levere skattemelding og for å egenendre kompensasjonskrav til tre år etter utløpet av skattleggingsperioden. Skattemyndighetene skal samtidig få fem år til å endre fastsetting til gunst for den kompensasjonsberettigede.

Det legges videre opp til at forvaltningsreglene i større grad innarbeides i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven. Særreglene om korte frister og krav om årsoppgaver i sjette periode foreslås opphevet.

Kravet om revisorbekreftelse videreføres, og skal også gjelde ved egenendring og anmodning om endring. Reglene om forfall og renter foreslås harmonisert bedre med reglene som gjelder for ordinær merverdiavgift.

Toll og særavgifter – i hovedsak prisjusteringer, men tydelig CO₂-grep

I statsbudsjettet for 2027 foreslås det, med noen unntak, primært prisjusteringer i toll- og særavgiftene. Et viktig unntak er at det generelle avgiftsnivået for CO₂-avgiften på mineralske produkter samt avgiftene på HFK/PFK og SF6 foreslås økt med 13 prosent utover prisstigning. Dette anslås isolert sett å øke provenyet med om lag 2,6 mrd. kroner.

For transport på vei er regjeringens forslag til økte CO₂-avgifter i stor grad balansert av reduksjoner i veiavgifter, slik at den samlede effekten for veitransport blir relativt nøytral.

Regjeringen foreslår samtidig å redusere tollavgiften på klær og tekstiler til 5 prosent, med sikte på å styrke norske butikkers konkurransekraft. Dagens VOEC-ordning gir utenlandske nettbutikker fritak for tollavgift på blant annet klær. Når tollavgiften på slike varer reduseres, vil dette fritaket innebære en mindre konkurransefordel enn i dag for utenlandske aktører sammenlignet med norske.

Det foreslås ingen tilpasning til EUs såkalte «Temu-toll» nå, og utfordringene for norske nettbutikker knyttet til konkurranse fra utenlandske lavprisaktører vil derfor trolig vedvare. Regjeringen varsler imidlertid at den vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering på et senere tidspunkt.

Videre foreslås tollavgiften på fiskeprodukter til fiskefôr avviklet. Dette innebærer at det ikke lenger vil være nødvendig å søke om administrativ tollnedsettelse for slike produkter.

Kontaktpersoner: Jardar Aavik Skarprud og Martin Berntzen Often.